“Sjekk lappen!” er ei fin utfordring om du kjøper brukt eller nytt.
Gjennom åra har klesforbruket eksplodert. Klær har med tida blitt billigere og dårligere. Bruk og kast har virkelig gjennomsyra klesmarkedet..
-Eller KJØP og kast.
Billige syntetiske fibre har sneket seg inn i så og si ALLE plagg, og skaper problemer for miljøet..
Forbrukere flest henger kanskje litt etter når det gjelder å vite hva klær er laget av. Og hva som er forskjellen på de forskjellige tekstilfibrene. Det må det bli en slutt på!
Det er en vesentlig forskjell på hva du kan forvente av kvalitet, egenskaper og varighet av de forskjellige tekstiltypene.
Fra de blir grodd/laget, vevd/spunnet, farget og videre utviklet til å bli det plagget du kjøper i butikken, har de forskjellige tekstilene også veldig forskjellige klima- og miljøavtrykk.
Det er viktig å tenke på, synes jeg, at dyr kanskje ikke har hatt det så godt i livet, før produkter av dem har blitt til skinn, lær, ull eller andre tekstiler som er ikke-veganske. Siden jeg prøver å unngå plast, velger jeg å kun handle sko og klær, av for eksempel skinn og ull, brukt. -Også gjør jeg mitt beste for å ta vare på det jeg har.
Hva plagget er laget av sier noe om hvordan du best kan ta vare på det, og hvordan det kan videre skade miljø og klima mens du bruker og vasker det.
Jeg anbefaler alle å lære litt mer om de forskjellige tekstiltypene,
og her nevner jeg noen:
Plagg som er laget av naturlige tekstilfibre som:
-bomull (bomullsplante)
-lin (linplante)
-ramie (ramieplante/kinagress)
-silke (larve)
-ull (sau, kanin, geit, alpakka o.l.)
..og mange flere typer, vil kun gi fra seg nedbrytbare partikler under bruk (støv) og vask.
Plagg laget av syntetiske fibre som:
-polyester
-polyamid
-nylon
-akryl
-elastan
..med fler, er basert på stoffer fra oljeindustrien. Disse plaggene vil gi fra seg partikler som mikroplast under bruk og i vask. Plast er ikke nedbrytbart i naturen.
Menneskeskapte tekstilfibre som:
-modal
-viskose
-tencel
-lyocell
..for å nevne noen, er nedbrytbare. De er laget av fiber fra planter og trær. Men fibrene er ikke myke og deilige mot huden i sin naturlige form, som silke og bomull. Derfor må de gjennom kjemiske behandlinger som ofte ikke er miljøvennlige.
Rosenvold.no har to tekstilfiberguider på sin internettside. Jeg synes denne: “tekstilfiberguide 2” er mest informativ. Sjekk gjerne ut “tekstilfiberguide” på samme side, om du vil lære mer, eller leter etter info du ikke finner!
http://www.rosenvold.no/tekstilfiberguide-2/
Sjekker du lappen finner du også ut hvordan det anbefales at du tar deg av plagget.
Hvilke temperaturer tøyet tåler, hvordan det bør tørkes eller strykes, eller om du burde sende det på rens. Og også hva du kan forvente deg av for eksempel farging av på lysere tekstiler, eller eventuell krymping.
Tar du deg godt og riktig av garderoben din holder den seg pen lenger, og om du bruker klærne dine lenger sparer du miljøet og klimaet en masse!
Elastiske plagg inneholder syntetiske fibre som elastan og nylon. Elastikken tåler tørk i trommel og skyllemiddel dårlig. Det vil ikke si at plagget kommer ut ødelagt etter å ha blitt tromla en gang.. Nei, men plagget vil miste passformen, og se slitt og gammelt ut fortere.
Har du mange plagg av syntetiske tekstiler er det anbefalt å vaske dem i en guppyfriend-pose. Posen fanger opp rusk og lo, og på denne måten minskes mikroplasten som følger skyllevannet ut hele veien til havet.
Vær obs på å ikke skylle guppyfriend-posen under vann for å gjøre den ren..! Da er vi like langt. La posen tørke, og støvsug den så rasket ender i restavfallet som blir brent isteden.
Her er et skriv med forklaring for symbolene du finner om du sjekker lappen:
https://www.dinside.no/bolig/hva-betyr-vaskesymbolene-pa-klaer/60974741
Her er en artikkel om hvordan plaggene dine påvirker miljøet mens du bruker dem:
“Gjennom flere år har SIFO-forskerne Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala fordypet seg i fortellinger om all verdens garderober og skittentøy.De har lurt på hva du har klesskapet og skittentøykurven, hvordan du sorterer vasken og hvilken temperatur du setter maskinen på. De har fulgt ullgenseren din mormor strikket for ti år siden gjennom genserens liv i klesskapet, i vaskemaskinen eller varmende rundt kroppen din og fundert på hvor det blir av den når du er lei av den.”
https://forskning.no/forbruk-oslomet-partner/klaerne-dine-pavirker-miljoet-mer-enn-du-tror/288890
Litt om viskose:
“Viskose laget av bambus er stort sett ikke mer miljøvennlig enn viskose eller modal laget av for eksempel bjørk eller eukalyptus. Det er produksjonsmetoden som avgjør hvor stort miljøavtrykket blir, og også kvaliteten og noen av egenskapene til viskosen. Produksjonen av all viskose, og andre såkalte menneskelagde eller «regenererte» tekstilfibre, krever betydelig kjemisk behandling og mye energi. I Asia kjenner vi til at viskoseproduksjon kan føre til utslipp av miljø- og helseskadelige kjemikalier, og flere av de største kleskjedene har
lovet å forbedre produksjonen.”
https://www.framtiden.no/gronne-tips/spor-oss/er-viskose-miljovennlig.html
Slik blir klærne dine mer miljøvennlige:
“Vi kjøper rundt 70.000 tonn nye klær hvert år her i landet. Kleshandlingen vår er dårlig nytt for både klimaet og miljøet. Hvert plagg fører minst til et klimagassutslipp som tilsvarer mellom 1 og 17 kg med karbondioksid. Sammenlignet med 1995 har prisen på klærne falt med 63 prosent og vi kaster 79 prosent mer klær årlig. I tillegg til klimafotavtrykket fører klærne våre til store utslipp av miljøgiftige kjemikalier og krever enorme mengder vann der de ofte har minst fra før. Her er våre beste tips til hvordan klærne dine kan bli mer miljøvennlige.”
https://www.framtiden.no/gronne-tips/klar/slik-blir-klarne-dine-mer-miljovennlige.html
Håper dette har gjort deg litt klokere, og at du vil bruke noen sekunder på å sjekke lappen framover. -OG at det du leser vil ha noe å si på om du kjøper plagget eller ikke.
Som forbrukere har vi forbrukermakt!
Denne må vi bruke bevisst!
Alt Godt!

One thought on “#sjekklappen Hvorfor?”