Har du hørt om Tanja Kalchenko? Nina C. Johansen? Eller Mari Hult?
Har du hørt om ei bok ,som kom ut nå for ikke så lenge siden, om plantebasert kosthold? Ja, den heter faktisk “Plantebasert kosthold”, og har en undertittel som lyder;
“Hvorfor du bør spise grønnere, og hvordan du gjør det i praksis.”
Disse tre damene har mange jern i ilden, og denne boka er ett av resultatene fra deres engasjement.
Tanja har jeg sett på tv, i debatter, og hun står bak profilen Vegetarlegen på sosiale medier, og vegetarlegen.no. Nina finner du på plantebasertkosthold.no. Både Tanja og Nina har en finger med i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla). Jeg anbefaler alle å gå inn og lese på denne nettsida, og å følge dem på sosiale medier. De har en voksen utdanning, kunnskap og erfaring om hva som er sunt for kroppen. -Alle kropper, i alle aldere. Og de deler i hytt og gevær!
Det er ikke bare informasjon som er nyttig for folk som spiser kun plantebasert, ALLE kan ha nytte av denne informasjonen. De deler kunnskap om hva som er sunnest å spise for oss alle sammen. Jo mer planter – jo bedre!
Mari står bak Vegetarbloggen, som snart er TI år (!) Hun har allerede gitt ut bøkene “Sykt godt” og “Sykt enkelt”, som begge er sykt bra kokebøker! Mari deler oppskrifter i denne nye boka, mens Tanja og Nina står for den teoretiske biten. -Og de skriver ikke om teorier og filosofier de har kommet opp med selv.. -Nei, de lener seg på seriøs forskning og store metaanalyser.
Jeg bruker fornavn her jeg. Men jeg må kanskje presisere at jeg aldri har møtt noen av dem. Like mye føler jeg at jeg kjenner de.. litt. De deler generøst verdifull informasjon til alle som vil ta imot.
Til stor interesse og inspirasjon for alle oss som følger dem.
Boka “Plantebasert kosthold” er lettlest, fint satt sammen med masse bilder, og den er syyykt informativ. Den tar for seg alt, rett og slett! Skal du ha ei bok om å spise planter, så hadde jeg gått for denne. Den er kjempefin å gi i gave til noen som vil bli (eller trenger) å bli sunnere!
De går igjennom hvordan solid forskning foregår, og hvordan vi vet det vi vet om kosthold og helse i dag. De tar for seg gamle seige myter. De gir grunner til hvorfor vi burde kutte ned på kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter. Og å spise rikere med hel plantemat som fullkorn, grønnsaker, frukt, og bønner og nøtter. De er innom hvordan fremdeles fungerende etterkrigs-politikk, og reklame, har innflytelse på folks forståelse i vårt moderne samfunn. Så viser de oss hvordan ett sunt kosthold bør settes sammen, for de forskjellige livsfasene og aldersgruppene.
Trioen topper all den viktige teorien med praktiske tips og oppskrifter til frokost, lunsj og middag. -Ooog dessert selvfølgelig! Og som en slags P.S. runder de av dansen med “ofte stilte spørsmål” 🙂
Jeg kan ikke få anbefalt denne boka nok. Ikke fordi jeg mener veganere trenger å tenke ekstra på hva de putter i munnen, fordi de bare spiser planter. -Nei, fordi jeg mener ALLE burde ta en titt i denne boka. Fra potet-spisere til kjøttetere til de som foretrekker kongler og sand..
Det er uten tvil flere usunne Alt-mulig-spisere her i landet, enn de som spiser kun plantebasert. Av mange forskjellige grunner og selvfølgeligheter, er dette ett fakta. Derfor burde det være helt innafor at vi alle burde strebe etter å spise mer frukt og grønt, og hel plantemat.
Det finnes mange myter der ute om kosthold.
Jeg har tatt for meg fem av dem.
Jeg har som svar på mytene funnet sitater fra folk og nettsteder.
Under de myteknusende svarene har jeg lagt ved linker til nettsteder der du finner både det jeg har sitert, -og masse mer!
- Myte: Veganere spiser bare salat, og man blir aldri ordentlig mett.
“Veganer, spiser bare gress og salat da?” er et overraskende vanlig spørsmål. Men salat trenger ikke være et skjellsord, langt i fra. Her har du 10 beviser på akkurat dette, salater som metter og smaker, og som passer både som tilbehør og som hovedrett. Vi har i ris, nudler, couscous, quinoa og rotgrønnsaker for å bli mette, frukt og bær for frisk smak, grønnkål, sukkererter, nøtter og granatepler for noe som knaser, og nesten alt du finner her er skikkelig sunt og næringsrikt. Hurra for salat!” -Vegetarbloggen.
https://www.vegetarbloggen.no/2015/03/09/10-fabelaktige-salater/
- Myte: Det er umulig å få i seg nok protein ved å bare spise planter. I allefall om man vil trene masse og bygge muskler. Planter har protein av dårligere kvalitet enn kjøtt.
-Helsedirektoratet anbefaler å ikke spise mer enn 500g. rødt- og prosessert kjøtt i uka. Inntaket hos nordmenn er ca 30% mer.
“– En utbredt misforståelse er at spesielt idrettsutøvere har behov for mat fra dyreriket, fordi det er vanskelig å dekke proteinbehovet uten kjøtt, egg, melk eller fisk. Proteinbehovet for mennesker er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt. Idrettsutøvere har noe høyere proteinbehov, opp til 1,2 – 1,6 gram protein per kilo kroppsvekt, avhengig av hvor mye og hvor hardt en trener. Noen mener dog at det uansett ikke er hensiktsmessig å innta mer enn 1,2 gram protein per dag. Protein er en viktig byggestein i kroppen og er helt essensielt for oppbygning og vedlikehold av kroppens vev og organer, blant annet muskler, sier Kalchenco,
og legger til litt om aminosyrer:
– Menneskekroppen har ikke behov for proteiner nettopp fra dyreriket. Det mennesker har behov for er såkalte essensielle aminosyrer. Essensielle aminosyrer er aminosyrer som ikke kan produseres i kroppen og som derfor må tilføres med kosten. Det er ikke slik at protein fra dyremuskler som biff blir brukt direkte til å bygge opp muskler hos mennesker, eller at knokkelbuljong eller kollagentilskudd passerer rett gjennom tarmen og ut i huden. Uavhengig av hvor protein kommer fra, dyreriket eller planteriket, blir protein fra maten eller fra pulver aldri tatt opp direkte fra tarmen og opp i blodet, og så videre til muskler eller andre organer og vev. Dette hadde ført til allergiske reaksjoner. Alle proteiner som kommer med maten, uavhengig om de kommer fra planter eller dyr, spaltes først opp i tarmen til enkelte aminosyrer. Aminosyrene tas så opp fra tarmen ut i blodet, og transporteres til leveren. Leveren bruker disse aminosyrene til å produsere egne, «menneskelige» proteiner, etter behov. Det er egne typer proteiner som produseres for muskler (myosin), for immunsystem, for bindevev i huden (kollagen) osv.” Tanja Kalchenko -på vegetarboggen.
https://www.vegetarbloggen.no/2017/06/06/ernaeringseksperten-svarer-hvordan-bygge-muskler-som-veganer/
- Myte: Det er veldig komplisert å spise kun planter! For å holde seg frisk og rask må man følge en streng plan og gjøre mange utregninger for å få i seg riktig mat. Man må også ta VELDIG mange kosttilskudd!
“Lege Tanja Kalchenko sier dette om et plantebasert kosthold:
– Fullverdig plantebasert/vegansk kosthold er noe alle kan lære å sette sammen. Hvis du klarer å følge en middagsoppskrift klarer du å sette sammen fullverdig vegansk kosthold. Du kan kjøpe alt du trenger for å få et rikt og variert vegansk kosthold på helt vanlige matbutikker. Du får i deg alt du trenger på et riktig sammensatt vegansk kosthold – protein, næringsstoffer, energi. Det eneste spesielle du trenger å ta tilskudd av er vitamin B12. Tang og tare er gode kilder til jod. Vitamin D er viktig for alle som bor i Norden i vinterhalvåret.”
“Helsedirektoratet sier følgende om vegetarisk kosthold:
Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.
Sjekk Helsedirektoratets veileder for veganere og vegetarianere her“
https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/vegetarisk-og-vegansk-matpyramide/
- Myte: Ved å spise mye soyabønner får du i deg for mye østrogen. Menn får pupper og innovertiss. Kvinner får brystkreft.
Spiser du mye soya bidrar du også til at regnskogen i Brasil brennes ned. Bønder setter fyr på skogen for å kunne produsere soya-bønner der isteden.
-NHI.no – Norsk Helseinformatikk:
“Mange har lest ulike blogginnlegg eller fått advarsler fra andre om at inntak av soya kan påvirke testosteronproduksjon, spermproduksjon og tilføre kroppen ekstra østrogen. Disse bekymringene er basert på en misforståelse om isoflaviner som finnes i soyabønner. Isoflaviner blir riktignok klassifisert som phytoøstrogen, men det skiller seg klart fra hormonet østrogen.”
https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/blir-ikke-mer-feminin-av-a-spise-soya/
-Hepla:
-“Ved moderate mengder gir soya ikke feminisering (forandringer som er karakteristiske for kvinnekropp) hos menn. Ved høye mengder, som i tolv porsjoner (!?!) om dagen eller mer, kan en liten prosentandel menn som er spesielt følsomme for soya, utvikle øm, forstørret brystvev. Dette er forbigående, altså forsvinner hvis man reduserer mengden soyaprodukter.”
“I motsetning til soya, inneholder kumelk ekte kvinnelige kjønnshormoner. Disse produseres naturlig i kroppen til kuer, i spesielt stor mengde under drektighetene, og skilles ut i melken til kuer. Les mer om kjønnshormonene i kumelk her, her og her“
“Noen har vært opptatt av at moderate mengder soya kan øke risikoen for brystkreft eller være skadelig for kvinner som har hatt brystkreft, spesielt hvis kreften var såkalt østrogenreseptor-positiv. Forskningen hittil har imidlertid vært ganske beroligende, og viser hovedsakelig fordeler med tanke på forebygging av brystkreft.”
“Lege Tanja Kalchenko sier:
– Det er mange myter om soya og få av dem stemmer. Ingen oppsummert forskning viser at det er uheldig for kroppen på noen som helst måte å spise soya. Derimot inneholder soya mye som er bra for oss – protein, jern, vitaminer gruppe B og helsefremmende plantestoffer. – Helsemyndighetene i USA anbefaler soyaprodukter som en del av et sunt kosthold.”
https://hepla.no/vanlige-sporsmal/er-soya-sunt-eller-helseskadelig/?fbclid=IwAR1JlpB6V6a5B8fC8_15HS8tPIru3eDr-OUzAhZovu9248R_mDBYOBURP3I
-Regnskog.no:
“Også Norges soyaimport har eksplodert det siste tiåret, grunnet økt bruk i dyre- og fiskefôr. Årlig importerer fôrindustrien soyaprodukter fra omtrent 1 million tonn soyabønner. For å dyrke dette kreves landområder på rundt 3000 km2. Mesteparten av Norges soyaimport kommer fra Brasil.
Det meste av soyaen som importeres til Norge kommer fra den brasilianske delstaten Mato Grosso, som også er den delstaten i Brasil med størst soyaproduksjon. Mato Grosso består av både regnskog og savanneskog, og har høy avskoging begge steder. Fra 1990 til 2009 økte soyaproduksjonen i Mato Grosso med 600 prosent.“
“Norge importerer også andre produkter med soya (som soyamelk, soyapølser og kjøtterstatning), men disse utgjør ikke den samme trusselen mot regnskogen. Det skyldes både at volumet er mye mindre enn det som går til fôr, at denne soyaen ofte kommer fra andre steder enn Sør-Amerika, og ikke minst at plantebaserte matvarer er svært mye mindre ressurskrevende enn kjøttbaserte.”
https://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-soya
- Myte: Det er mer bærekraftig å spise norsk kjøtt, enn hva det er å spise importerte varer/avocado.
-“Selv om avokadoen fraktes med båt over halve kloden, er det mye mer klimavennlig å spise chilensk avokado enn å spise norsk lokalprodusert storfekjøtt, konkluderer Faktisk.no.”
https://www.nrk.no/norge/faktisk.no_-nei_-rodt-kjott-fra-breim-er-ikke-bedre-for-klimaet-enn-avokado-fra-chile-1.14362747
Her er forresten en link til rapporten: Utviklingen i norsk kosthold. Den viser til at vi nordmenn slettes ikke får i oss for lite proteiner, men heller for lite fiber!
Uansett hvilken mat du velger så håper jeg du vil kjøpe mat som er mer bærekraftig, og med ett stort fokus på dyrevelferd.
Mesterkokken Bent Stiansen sa noe sånt som at:
“Vi trenger ikke kjenne på kjøttSKAM, men vi må ha kjøttFORNUFT!”
-Og spis opp maten du kjøper!
