“Økologisk fotavtrykk” og “karbonfotavtrykk” er ord som går igjen i artikler og statistikker angående miljøet.
Så jeg har sjekka litt rundt og kommet fram til forklaringer på disse uttrykkene.
-Det økologiske fotavtrykket er et mål på menneskenes forbruk av fornybare naturressurser. Som for eksempel tømmer, fisk, ferskvann osv. Ved å sammenlikne menneskers økologiske fotavtrykk med naturens evne til å fornye disse ressursene, kan en vurdere om forbruket er bærekraftig eller om vi bruker opp, og sliter ut naturkapitalen.
Bruker vi for mye av naturkapitalen, og tar balansen ut av naturen, blir det vanskeligere for dem som kommer etter oss å leve innenfor naturens tålegrense.
Avskoging, mangel på ferskvann, jorderosjon, tap av biologisk mangfold, opphopning av CO2 i atmosfæren, er eksempler på menneskeskapt ubalanse i naturen som fører med seg menneskelige og økonomiske kostnader. Og det skjer i et stadig større omfang.
Jo lenger vi venter med å stoppe denne utviklingen – jo verre vil det bli å rette på problemene.
Utregningen av det økologiske fotavtrykket.
Ved lik fordeling, får hvert menneske på jorda samme mengde hektar bærekraftig jord.
For å beregne denne “kvoten” har man lagt sammen alt produktivt areal over hele verden og delt på antall innbyggere.
-Man har inkludert dyrkbar jord, beitemark, bebygde områder og sjøområder.
-Man har utelatt areal til de 30 millioner arter som menneskene deler planeten med.
-I tillegg har man “satt av” 12 prosent av den økologiske kapasiteten (med alle økosystemtyper representert) for å beskytte mangfoldet.
Problemet er at gjennomsnittlig forbruk per individ på kloden er mye høyere.
I 2014 var dette bærekraftige arealmålet på 1,69 hektar per person. En gjennomsnittlig nordmann hadde da et forbruk på 6,0 hektar. Dette er ikke bærekraftig, og vil hindre senere generasjoner i å ha tilgjengelige naturressurser -om vi ikke skifter kurs.
-Karbonfotavtrykket er den totale mengden utslipp av CO2 (karbondioksid) eller andre klimagasser regnet om til CO2 (CO2-ekvivalenter), fra en befolkning, et system eller en aktivitet.
Hver nordmann slapp i 2017 i gjennomsnitt ut 8,4 tonn CO2. Det er langt over det globale gjennomsnittet på 4,8 tonn. De norske utslippene av CO2 per innbygger har ifølge prosjektet Global Carbon Budget falt noe de siste årene. De var på sitt høyeste i 2007 med 9,7 tonn. De norske utslippene totalt sett (med alle klimagasser) har imidlertid økt fra 1990 til 2017.
Mer lesning:
“Det er i ferd med å bli krystallklart at verden hittil har mislyktes med å endre kursen mot noe som samsvarer med målene som ble satt i Parisavtalen i 2015.”
GLEN PETERS, FORSKNINGSLEDER VED CICERO.
Kamuflerer nordmenns karbonutslipp
“Norske husholdningers karbonfotavtrykk er langt større enn tidligere antatt. Det er fordi varer og tjenester som er importert ikke regnes med. – Vi kan si at politikere faktisk lyver når de hevder at karbonutslippene er på vei ned, sier forsker.”
Økologisk fotavtrykk måler menneskenes forbruk av naturressurser gjennom forbruk i snitt i hvert enkelt land
Fn-sambandet
Forslag på hva du kan sjekke opp og vurdere i forhold til dine egne behov og vaner, og ditt eget avtrykk:
-Ta vare på det du har!
-Reparer om noe går i stykker!
-Tenk nøye igjennom alle innkjøp / unngå spontan shopping!
-Kjøp brukt!
-Forårsak mindre søppel!
-Gjenbruk og resirkuler ALT!
Alt godt!
GrønneHint 