Da jeg starta dette prjosjektet: Shoppestopp 2020, trodde jeg at jeg hadde full kontroll. Jeg har sett utallige utenlandske YouTubefilmer om shoppestopp, og mente jeg var godt forberedt til å forestille meg hvordan dette kom til å bli. I januar trodde jeg også at denne våren skulle bli nokså lik andre vårer.. Men akk ja.
Allerede ti dager inn i utfordringa skulle første skjær i sjøen tippe båten (akkurat som at det er det skjær gjør? Tipper båter?!) Den norske kleskjeden Days Like This stengte alle butikkene etter å ha hatt utsalg i lange tider. Butikken var så og si tom av varer, men der på stativet hang noen få bukser igjen. Og de var i min størrelse. Jeg visste fra før at disse passet, siden jeg har ett eksemplar i sort fra før. Ryggsekken min var litt tyngre på vei ut av butikken. Tre svanemerkede bukser, i litt forskjellige modeller, fikk jeg for femti kroner stykke. -Og jeg elsker buksene.
Bortsett fra dette glippet har jeg gjort som planlagt på klesfronten. Ikke kjøpt noen plagg. Det har heller ikke vært noe problem. Jeg har bygd meg opp en fin og anvendelig garderobe (2018-2019), og savner fint lite. Jeg har noen ønsker, for sommeren, skrevet på ei liste som jeg har klar for brukt-kles-shopping i Statene (som var shoppestopp-planen min hele tiden). Nå ser det ut til at det ikke kommer til å bli noen USA tur på grunn av Korona. Så om jeg finner det jeg ønsker meg, brukt her hjemme, kommer jeg til å overføre reise-dispensasjonen til å bli en bursdags-dispensasjon. 🙂
Følg @grønnehint på Instagram for månedlige oppdateringer på hva jeg har kjøpt, hva jeg føler om kjøpene og om shoppestoppet forøvrig.
Jeg har, allerede, hatt mange kortvarige ønsker om ting som jeg tenkte kanskje kunne gjøre livet lettere. Men etter litt påtvungen betenkningstid har det enten blitt glemt, eller jeg har funnet andre måter å gjøre ting på, med utstyr jeg allerede eier. Som for eksempel toastjern. Jeg elsker toast, sånn med skinke og smelta ost vettu..! Vi hadde et sånt jern da jeg bodde hjemme hos mora mi. Mmmm!
-Men etter bittelitt fornuftig resonnering har jeg kommet fram til at toasten blir like god i stekepanna om jeg står å klemmer alt flatt med bunnen på en kjele. Digg! Og bare sånn til informasjon så er det fult mulig å lage vegansk toast, altså.
Noen greier har jeg vurdert og tenkt på i lengre tider, og funnet ut at er reelle forbedringer. Da har jeg endt opp med å kjøpe det. Da gjerne for å lettere kunne gjøre ting her på Grønne Hint. Som for eksempel en kabel som gjør om tven min til en stor dataskjerm.
Jeg har grundig tenkt over alle kjøpene mine, og ikke kjøpt noe spontant eller som jeg har angret på. Jeg har prioritert brukt framfor nytt, og vært kreativ med det jeg allerede har. Jeg har droppa kjøp, og med et bredere perspektiv etter erfaringer fra det første kvartalet, er jeg fornøyd nå. Men jeg har følt meg litt mislykka i Januar og Februar. Mest kanskje siden det gikk opp for meg at mine egne forventninger var helt på jordet.
Om du skal ta på deg shoppestopp, vær beredt på at du kan ta deg vann over hodet – og at det er greit å fire litt på forventningene til seg selv.
Det ER lov å forandre på sine egne regler.
Det ER lov å glippe.
Det er lov å ikke være så streng med seg selv.
-Målet må være at man skal gå ut av denne utfordringa med sunnere handlevaner og et bedre forbruk.
-At man har bedre kunnskap om alt man kan finne og kjøpe brukt, og at man er blitt mer kreativ med å bruke det man allerede eier.
-At man får en stopp på impulskjøp, og at man handler utifra hva man har/trenger hjemme. -Og ikke hva man finner i butikkhyllene eller ser på reklamen.
Så kom Mars… Mars 2020 kommer vi nok ikke til å glemme så lett. Det var da alt ble snudd på hodet, for oss alle sammen – på så og si hele jorda. Jeg kan umulig skrive dette innlegget uten å nevne den absurde situasjonen vi er i på planeten, nå. I denne merkelige tida, gir det kanskje en større mening for mange av oss å gjøre unntak i shoppestoppet, for å støtte lokale butikker og organisasjoner.
Jeg vil presisere at jeg personlig ikke mener at noen i det hele tatt trenger å støtte storprodusenter, fastfashion-kjeder eller lignende. Støtt heller små bedrifter og butikker som jobber året rundt med å gi oss utvalg av etisk lagde saker av god kvalitet og ordentlig håndverk.
Mitt shoppestopp er for hele året, altså et maraton, ikke en sprint. Jeg velger å fortsette med et kritisk blikk på hva jeg virkelig trenger, men lov til å kjøpe inn hva det nå skulle være for å forbedre tilværelsen for meg selv og udyret mitt (hunden min).
Jeg håper du lykkes i dine prosjekter, om det er et lowbuy, eller hva som helst annet. Også håper jeg du holder deg selv og de rundt deg friske. Denne krisen kommer vi oss igjennom!
Alt godt!
GrønneHint 