5 superenkle ting du kan gjøre for et mer bærekraftig forbruk

Heldigvis trenger vi ikke å vente på at andre skal forandre deres vaner, før vi forandrer våre egne. Vi kan alle gjøre små og store ting i rutinene våre som gjør forbruket vårt bedre for miljøet. Og dette kan vi gjøre uten altfor store omveltninger i hverdagen.
Med andre ord: Vi kan alle gjøre noe, selv om vi ikke kan gjøre alt.
OG Jorda trenger at vi gjør alt vi kan. Eller rettere sagt; Menneskene som skal leve på jorda. Dine og mine barn, og deres barn igjen.

Velg svanemerkede produkter, og produkter med andre sertifiseringer som kan stoles på. Vaskemidler til hus og klær, oppvask og kropp. Kremer og deodoranter finnes også med sertifiseringer, og maling til hus og vegg! Det finnes sertifiserte plagg og tekstiler, så er du obs, og vet hva du skal spørre og se etter, så kan du velge grønnere nesten overalt!
Her kan du lese litt om Svanemerket: http://bit.ly/2nHbYnD
Her er forskjellige merker og sertifiseringer forklart: http://bit.ly/2nNEnsx

Forminsk forbruket ditt ved å forlenge levetiden på alt du velger og kjøpe og eie. Ta vare på det du allerede har.
Vurder den virkelige verdien av tingene dine, ikke bare den økonomiske. Tenk på alt arbeid, og kanskje også pine, som har gått med for folk og/eller dyr som har befunnet seg i produksjonen.
Er vannforbruket, forurensingen og eventuell ødeleggelse av natur verdt produktet du nå vurderer å skaffe deg eller fornye?

Mote- og klesforbruket til nordmenn er veldig stort, forurensende og ganske så unødvendig.
Det mest miljøvennlige du kan gjøre, er å bruke de klærne du allerede har i skapet. Finn nye måter å bruke og sette sammen de samme plaggene på. Rydd i skapet om det trengs og finn fram plagg du kanskje hadde glemt at du eide?
Reparer sko og klær for å kunne bruke dem litt lenger.
Kjøp brukt!
Må du kjøpe noe nytt, velg kvalitet, og kun klær du kan se for deg at du vil kunne bruke minst 100 ganger!
Her finner du artikkelen “Klesskapet ditt er miljøversting…” fra melkoghonning.no: http://bit.ly/2m5uGFk

Telefon og annen elektronikk har de fleste av oss her i nord. Vi har gjerne flere duppeditter for både underholdning og jobb, og vi bytter de ofte ut før de slutter å fungere.
Det ble solgt 1,45 milliarder mobiltelefoner i 2018, og tallet fortsetter å øke. Og her i Norge kjøper to millioner mobiltelefoner i året.
Det er store utfordringer i utvinningen og produksjonen av mange av stoffene og metallene som brukes i batteriene. Som kobolt, kobber, tinn og gull. Metallene graves ut, fra dypt under bakken, før de raffineres, smeltes og omdannes til kretskort, minne, batteri, skjerm eller mikrofon.
Avfallet fra elektronikk blir i dag heller ikke godt nok gjenvunnet og resirkulert. Bare noen få av de over 30 grunnstoffer i telefonen din blir gjenvunnet og brukt om igjen. Resten kastes.

“Men telefonene inneholder ikke bare elektronikk: Lave lønninger, seks dagers arbeidsuke, obligatorisk overtid, elendige boforhold og manglende sikkerhet var noe av innholdet i en iPhone 6, da Framtiden i våre hender og China Labour Watch i 2015 avslørte forholdene på fabrikken Pegatron i Shanghai.”
Her har jeg nå nevnt noen punkter fra “Den skjulte kostnaden av telefonen din” fra framtiden.no.
Her er hele stykket; http://bit.ly/2mhVjGS

Behold telefon, tablets og datamaskiner så lenge det går. Ikke la deg forføre av siste versjonen som slippes. Den nye vil allikevel øyeblikkelig bli sett på som gammel -da en ny og bittelitt bedre blir laget om bare noen måneder.

Spis opp maten.
Se hva du allerede har i kjøleskapet før du handler ny mat, ha med deg handleliste på butikken.
Bruk opp det du har i skapet før du kjøper masse nytt.
Ikke ha så masse i skapene at du mister oversikten.
Lær av søpla di! Om du stadig må hive halve brød fordi du ikke klarer å spise det opp før det blir tørt og uspiselig, -så skjær det opp i skiver og frys ned halvparten. Da kan du tine ett par skiver, eller riste dem i brødristeren når du vil. Du vil på denne måten alltid ha ferskt brød, og du slipper å sløse med maten.

“I Norge kaster vi 385.000 tonn mat fra matindustri, dagligvarehandel, hotell, kantine og hos forbruker (2017). Det representerer ca. 73 kilo per innbygger.””Matsvinn er en utfordring for lønnsomhet, klima og miljø og ikke minst det etiske i samfunnet. Verdien på matsvinnet som er kartlagt er på 21,9 milliarder kroner. Klimabelastningen tilsvarer 1,35 millioner CO2-ekvivalenter eller to prosent av det nasjonale utslippet.”
https://www.matvett.no/bransje/tall-og-fakta

Spis mindre kjøtt. Det er bra for helsa di, for dyra og for miljøet.
Om du leste det forrige blogginnlegget mitt: “5 grunner til hvorfor skal vi gidde å forandre vanene våre” klikket du deg kanskje også inn på linkene under punkt tre. Men her poster jeg de igjen.
Helsedirektoratets anbefaling er å ikke spise mer enn 500 gram rødt (inkluderer svin) og prosessert kjøtt i uka, for helsa di.
Kostholdsrådene til Helsedirektoratet finner du her http://bit.ly/2lwe1Ky
Og artikkelen i Ciceros magasin “Klima” om EAT-rapporten finner du her http://bit.ly/2ne3zru

-Overnatta grøt til frokost, eller havregryn, eller varm havregrøt er jo kjempegodt og kjempesunt til frokost. Havregryn er et fullkornsprodukt med masse fine næringsstoffer, og legger du til frukt, rosiner, bær, nøtter og frø blir det knakende godt. -Og det blir vanskelig å finne en sunnere frokost..
-Suppe og gryter er fint og lett og lage med masse grønnsaker, uten kjøtt.
Ha fullkornsbrød ved siden av for at det skal mette litt ekstra. Eller quinoa, erter, bønner, linser og lignende til, eller i suppa/gryta.
-Tusen retter med pasta og pizza er tradisjonelt uten kjøtt. Det er kjempelett å lage fra bunnen av. -Eller det regnestykket går bare opp om du regner ferdig-ukokt-pasta og ferdig-bunn til pizzaen som produkter i ett laget-fra-bunnen-av måltid..?! DA er det lett og fort gjort!! 🙂
-I Mexico blir taco ofte spist uten kjøtt – og det er supergodt, og enkelt å bytte ut kjøttdeigen med quinoa, linser eller bønner. Eller alle tre på en gang. Om alt annet er utelukka fungerer også kjøtterstatninger.
Det er bare å google “vegetarmiddag” så popper det opp en masse godsaker, ellers så har du noen linker her:
www.vegetarbloggen.no
www.greenbonanza.com
www.vegetarmat.org
https://www.bama.no/oppskrifter/vegetar/

Forminsk emballasje og engangs artikler som bestikk, kopper og tallerkner. Det er jo egentlig sjelden nødvendig, og utrolig sløseri!
Ha med deg egen kaffekopp om du liker å kjøpe takeaway kaffe.
Ha med deg handlenett på butikken, og si nei til nye poser om du allerede har noe å bære i.
Om store frukt og grønnsaker ikke allerede er i plast, så trenger du ikke legge purra, sellerien, kålen eller bananene i en plastpose.
Bruk matboks til nista isteden for plastpose. Det går fint an å bytte ut matpapiret også! hvorfor bruke og hive noe etter en gang, dag etter dag, når du kan bruke noe mange ganger, år etter år?!
Og dersom du synes drikke smaker best med sugerør, kan du skaffe deg rør av glass eller metall som kan gjenbrukes i det uendelige! De er ikke vanskelige å gjøre rene, og spør du meg er de bedre enn engangs – på alle mulige måter.

Jeg håper du har blitt minnet på noen tips, -for det er sikkert ikke helt revolusjonerende saker jeg kommer med her. Men det trenger det jo ikke være heller.
Det kan være enkelt å “dytte” vanene våre mot det bedre, og mer miljøvennlige. For jeg tror mye bare har gått i gjemme-boka for mange av oss. Vi har vært så travle og opptatte at miljøet ikke har blitt prioritert.

Sånn kan det ikke fortsette lenger.
Vi MÅ ta oss sammen, og vi kan ta oss sammen.
Jeg ser potensialet i oss! Jeg har trua!