1
Det er noen fremdeles som tviler på om VI er grunnen til klimaendringene. Det finnes fremdeles kjente og ukjente, nasjonale og internasjonale personligheter som er fornektere av menneskeskapte klimaendringer. De sprer tvil, og tvilen gjør det vanskeligere for mannen i gata å trå til og gjøre livsstil-forandringene som behøves.
Vi må høre på flertallet av forskere og spesialister, og se på alle analyser samtidig. Ikke enkelte studier, eller enkelttilfeller alene og isolert.
Blant disse folka, med spesialkompetanse, er enigheten enormt ensidig. 97% av alle klimaforskere, med utgitte artikler og studier, som har forsket på klima i perioden mellom 1991 og 2011, er enige:
Klimaendringene er et faktum, -og vi har mye av skylda.
(les gjerne mer i denne artikkelen på forskning.no, og se filmen, om hvordan den australske klimaforskeren John Cook og hans team kom frem til dette prosenttallet
Det er fryktelig synd at enkelte kan spre tvil til at noe er faktiske fakta, og at hele prosessen med å rette opp problemene kan sinkes så til de grader.
Det var de i sin tid som nektet for at det var usunt å røyke. Det ble ett stort prosjekt for diverse med økonomisk vinning i tobakk-bransjen, blant annet. Det eneste de trengte å gjøre var å så tvil til hvor usunt røyking kunne være. Dette holdt diskusjonen i gang i evigheter. Mennesker flest visste ikke hva de skulle tro, eller hvem de skulle tro på.
Klimaforskere ser på mange forskjellige elementer i naturen og i historien, for å regne seg fram til hvordan klimasvingningene har foregått gjennom tidene. Før vi startet å loggføre hvordan naturen så ut og oppførte seg gjennom tegninger, malerier og fotografier, har klimaet og atmosfæren lagt igjen spor rundt på kloden.
En av disse informasjons-bankene er isen rundt polene.
Isen er bygget opp av snø som har lagt seg år etter år. Etter hvert som snøen har blitt tettere pakket sammen, grunnet de nye lagene med nedbør på overflaten, er små luftbobler blitt fanget. Her finnes spor etter innholdet i luft og atmosfære. Som klimagasser og partikler etter for eksempel vulkanutbrudd. Oppå hverandre i tynne lag finnes dette kartoteket i isen, som årringer i en trestamme.
På Grønnland har de drilla og fått opp metervis med iskjerne som kan vise oss klimaendringene som har skjedd helt tilbake til for 120 000 år siden!
Og i Antarktis har de kilometervis med borrekjerner av is som er opp i mot 800 000 år gammel. Analyse av disse iskjernene har vist at klimaendringer som vi ser nå, aldri har skjedd før.
https://forskning.no/antarktis-geofag-klima/borekjerne-viser-fortidsklima/1054896 – https://www.sintef.no/siste-nytt/derfor-tar-klimaskeptikeren-feil/
“Rekordhøy CO2-konsentrasjonIskjernedata fra Antarktis og Grønland viser at de atmosfæriske konsentrasjonene av CO2 og metan overstiger de naturlige variasjonene gjennom siste en million år. Siden førindustriell tid har konsentrasjonen av CO2 økt med nær 40 %, mens konsentrasjonen av metan har økt med 17 %. Oppvarmingen i siste halvdel av forrige århundre inntraff i en periode hvor de naturlige pådriverne skulle tilsi en svak nedkjøling, og ikke oppvarming, av jorden. Det er sannsynlig at strålingspådrivet fra menneskelige aktiviteter siden den industrielle revolusjon og fram til i dag er mer enn fem ganger større enn endringer forårsaket av solens innstråling.”
https://www.bjerknes.uib.no/artikler/fns-klimapanel/fortidsklimaendringer
2
En liten andel av verdens befolkning bruker mesteparten av jordas ressurser. Det er den nordlige og vestlige delen av verden. -Ikke noe stor overraskelse der… I Norge bruker vi 3,6 jordkloder i løpet av et år.
https://www.nrk.no/urix/nordmenn-blant-verstingene-pa-globalt-klimaavtrykk-1.14147490
Overshoot day i 2019 var 18 april for Norge.
Det vil si at om alle i verden hadde levd som nordmenn hadde vi brukt opp jordas årlige ressurser allerede i april.
Den 29. juli 2019 var overshoot datoen for hele verden.
Overforbruket til oss i vesten er så stort at selv om store deler av jordas befolkning lever med minimalt å rutte med, bruker vi mer ressurser enn jorda klarer å fornye.
Det sier seg jo selv at vi ikke kan fortsette sånn her?!
Det store og hele bildet av situasjonen minner meg om Æsops fabler og Mannen som hadde ei gås som la gullegg hver dag. Menneskets grådighet ødelegger verden rundt oss. Vi stjeler fra senere generasjoner, og vi brenner lyset til kloden i begge ender. Vi MÅ forbruke mindre, slutte å sløse sånn og ta vare på de ressursene vi har bedre.
3
Kjøttforbruket til nordmenn er ikke godt for miljøet, men heller ikke for helsa vår. Helsedirektoratet som er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler oss å begrense mengden rødt kjøtt, og bearbeidede produkter av rødt kjøtt.
Med rødt kjøtt menes kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.
Kostrådet om kjøtt er basert på nasjonal, nordisk og internasjonal forskning som konkluderer med at det er vist en sammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, og økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm.
Det anbefales å ikke spise mer enn 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg.
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magert-kjotthttps://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen
I gjennomsnitt spiser ola og kari nordmann 800 gram rødt og prosessert kjøtt i uka. Eat-Lancet rapporten som har utført utregninger i forhold til miljøutfordringene vi står ovenfor, anbefaler et inntak på mellom 0 og ca. 200 gram i uka, med ca. 100 gram som hovedanbefaling. https://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat
4
Klimakrisa og vippepunkter. Vi nærmer oss et punkt hvor vi kan miste kontrollen. Tipper vi ett eller flere av disse punktene blir snøball-effekten så stor og sterk at vi ikke har muligheten til å gjøre noe med det. Heller ikke endre det tilbake.
Faren for å passere kritiske Vippepunkter kan slå inn hvis kloden varmes mer enn halvannen grader, advarer FNs klimapanel. Faren for å krysse disse skal være vesentlig større ved to graders oppvarming enn halvannen.
Eksempler på vippepunkter:
Isen rundt polene
De store globale havstrømmene
Sørishavet og El Niño sin betydning for karbonkretsløpet
Tining av permafrosten.
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervjuet-nar-tipper-det-over/
5
Det siste punktet jeg tar med i dette innlegget, om hvorfor vi burde legge om vanene våre, handler om hvordan vi vil bli husket i framtiden. Om ikke for dyr- og menneskeliv på planeten her og nå. Så for å ha vært på rette sida i historien. Vi har enda litt tid til å gjøre store forandringer som kan sørge for lengre og bedre tider for oss her på jorda. Da vil vi bli husket som “de som forsøkte”, i det minste.. Uansett om vi lykkes eller ei. For vi kan ikke si til våre etterkommere at vi ikke visste bedre. Vi kan ikke si at dette kom som lyn fra klar himmel. Dette vet vi om, og vi har vært advart mot forurensing og ødeleggelse av jorda i tiår. MINST femti! I 1972 i Stockholm holdt FN sin første miljøkonferanse. Og Thor Heyerdahl skal ha uttalt at han allerede i 1947 skal ha hatt bekymringer for menneskers forurensing av havet. (NRK) Lite har dessverre skjedd. Eller ting har skjedd, men ikke nok. Om vi velger å fortsette og ikke gjøre nok, så gjør vi nettopp det. -Vi VELGER å ikke gjøre noe.
Du finner meg også på Instagram!
https://www.instagram.com/gronnehint/?hl=en
Hvis alle gjør bare litt hjelper det jo betydelig. Fin video.
LikeLiked by 1 person
Helt enig! Jeg tror det må starte med folks forståelse for at noe må gjøres. Dersom hjula bare kommer igang, er mye gjort!
Takk for at du så på filmen 😊
LikeLike